"Fengsling" ikke anbefalt

Alle samfunn trenger sine normer og regler for å fungere optimalt og en eller annen form for strafferettspraksis er nødvendig. Slik jeg ser det bør det være en målsetting for alle samfunn at de bør gi rom for alle typer mennesker, og at dette rommet bør bestå av et system som innebærer en rettferdig fordeling av muligheter og ressurser. Forutsetninger som ulike livsvilkår, sosial bakgrunn eller medfødte egenskaper bør ikke være avgjørende for individets mulige tilgang til samfunnets goder. Dette bør også være et utgangspunkt for enhver funksjon kontrollapparatet og strafferetten er tiltenkt. Inkluderingstanken bør alltid stå i sentrum. Jeg skal i det følgende ta for meg deler av dagens straffegjennomføringspraksis. I løpet av oppgaven vil jeg forsøke å belyse en del situasjoner og prosesser jeg mener er uheldige både i forhold til samfunnet og i forhold til fangen. Gjennom arrestasjon og fengselsopphold gjennomgår de fleste fanger både en desosialiseringsprosess og en (re)sosialiseringsprosess. Det sosiale nettverket rundt den domfelte blir her av stor betydning for fangens utvikling. Det sosiale miljøet i fengslene, fangesamfunnet , er etter min erfaring bærer av sterke kriminelle holdninger. I mangel av noe annet er det dette som utgjør primærpåvirkningen fangene utsettes for under fengselsoppholdet. Fangene sosialiseres inn i en kriminell virkelighetsdefinisjon et sted der kriminalitet er det normale. Det er ikke min mening å påstå at vår kriminalitetsbekjempelse kun har negative sider, snarere prøver jeg å vise hvorfor dagens straffegjennomføring ofte virker mot sin hensikt. Introduksjonsdelen til oppgaven består av en oversikt over hovedinnholdet i moderne norsk straffegjennomføring. I metodekapittelet forklarer jeg min situasjon, som både fange og forfatter av oppgaven, med de komplikasjoner det har medført. Deretter vil jeg i kapittel tre gi en beskrivelse av noen hovedtendenser innen utviklingen av kriminalpolitikken samt gi en beskrivelse av noe jeg mener er et stadig voksende kriminelt sub-samfunn. Kapittel fire, oppgavens empiriske del, handler om fengslet, om det å være fange og de prosesser fangene gjennomgår. I kapittel fem benytter jeg en mer teoretisk tilnærmelse til de situasjoner og prosesser jeg beskrev i kapittel fire. Oppgavens del seks bringer oss tilbake til kriminalpolitikken, men her er blikket rettet fremover hvordan bør det være? Del syv består av avslutning og konklusjon